Arkitektur og konstruksjon

Det er spesielt viktig i bybebyggelse hvor bakkeplanet ofte har arbeidslokaler, forretninger eller serveringssteder som åpner seg mot i livet i gatene og på plassene. Oppover i etasjene er det mer aktuelt med kontorer og boliger. Skjelettsystemer er godt egnet for svært høye bygg. Søylene kan utformes for å overføre store laster, og  gulvkonstruksjonene sammen med trapperom og heissjakter avstiver bygget. Søyler og bjelker kan også  ramme inn og overdekke arealer for variert  bruk av takterrasser, som blir stadig viktigere i tette byområder.

Store og høye bygg med treskjeletter fremstår ofte som enkle og rettvinklede, men de kan tilpasses til mange forskjellige geometrier og volumformer. Deler av bygget kan krages ut for å øke gulvarealet og bedre utsyn, eller de kan trekkes inn for å gi beskyttelse for regn og vind. Heltre i store dimensjoner, for eksempel i form av rundstokker kan være like sterkt som limtre. Det finnes i store mengder i hogstmoden, norsk skog. Det er etterspurt, men er et eksempel på mange muligheter som ikke utnyttes i treindustri og moderne trearkitektur. 

 

 

For å bevare bæreevnen under brann må søyler og bjelker i høye bygg enten kles inn eller gjøres tykkere slik at det ytre laget kan forkulle og dermed bremse innbrenningen. Synlige trekonstruksjoner oppleves som positive arkitektoniske innslag, selv om de har store dimensjoner. De er avgjørende for opplevelsen og forståelsen av hvordan bygningens deler og helheter henger sammen. 

 

Bygging med elementer av lett bindingsverk eller massivtre gir som regel kortere frie spenn enn søyle- og bjelkesystemer. Dette er ikke så viktig i boligbygging, hvor rommene er mindre enn for eksempel i skoler og næringsbygg. Elementene kan lett tilpasses skjeve vinkler i planløsninger og fasader. Kombinert med digitalt styrt tegning og produksjon gir det stor frihet i den arkitektoniske utformingen. Digital produksjon gir også muligheter til å sette sammen massivtreelementer til store, foldete konstruksjoner. Kassettdekker, der limtrebjelker settes mellom massivtreplater, gir økt styrke. Hulrommene kan utnyttes til installasjoner eller lydisolerende materialer. Etasjehøye massivtrevegger har stor stivhet og kan bære rom som krager ut og skaper brudd og variasjon i byggets hovedfasader.

 

 

Størrelsen, formen og vekten på byggmoduler begrenses av veibredder, fri høyde under broer og tunneler og bæreevnen hos transportmidler og kraner. Det gir mindre arkitektonisk spillerom, men mulighetene kan utnyttes for å skape variasjon og stedstilpasning. De lette veggene i tradisjonelle byggmoduler kan forsterkes slik at deler av modulene kan krage ut fra hovedvolumet i bygningen. Moduler satt sammen av massivtreelementer får større styrke og kan stables høyere enn de fem til seks etasjene som har vært maksimum for tremoduler. I høyhuset "Treet" i Bergen bæres tre modulstabler, hver på 4-5 etasjer, av et omsluttende og avstivende skjelett av limtre. Betongdekker mellom seksjonene gir økt tyngde og mindre svingninger i det høye bygget.

 

 

"Treet" er et eksempel på en såkalt hybrid konstruksjon der tre samvirker med betong for å forbedre styrke, stivhet eller lydisolasjon. Brann- eller lydkrav kan begrense mulighetene for å synliggjøre treets tilstedeværelse. Tett samarbeid mellom arkitekter og rådgivere i byggeteknikk, brann og akustikk er derfor avgjørende for at trebygg også skal oppleves som trearkitektur.