Gjerder

Planlegging

Tradisjonelt bygger vi ganske lave stakittgjerder, som primært skal ramme inn og avgrense tomten. I rekkehusbebyggelse, eller eneboliger som ligger i rekke eller helt tett, er det også vanlig å benytte høye gjerder for avskjerming av uterom og kjøkkenhager. Hva passer best hos deg? Når du skal sette opp et gjerde rundt hagen eller tomten din, er det også fint å ta hensyn til naboene. Gjerdet ditt vil jo bety noe for omgivelsene. Et gjerde er en del av miljøet i nabolaget, så det er bra for alle å tenke helhet.

Det finnes både nasjonale og lokale regler for høyde og plassering av gjerder. Det er også vanlig med egne bestemmelser i rekkehusbebyggelse, f eks i borettslag. Husk alltid å undersøke gjeldende regelverk der du bor. Kontakt teknisk etat i kommunen for detaljert informasjon.

Stolpefester

Det enkleste er å slå gjerdestolper rett ned i bakken. Bruk da trykkimpregnerte gjerdestolper som er spisset på forhånd. Ofte er det lurt å grave hull for stolpen, og fylle rundt med stein som trykkes godt sammen, for stabilitetens del.

Enda bedre blir det om du lager et kryss av lekter som spikres fast i stolpen omtrent der spissingen begynner. På toppen i hullet, over steinene, fyller man på med betong.

En annen variant er å støpe påler ned i bakken. Slik går du fram: Grav hull der stolpene skal plasseres. I bunnen av hvert hull, som bør være ca 60-80 cm dypt, skal det lages en liten bunnplate av betong. Et kraftig armeringsjern skal gå gjennom hele pålen og godt ned i bunnplaten. La gjerne bunnplaten få stabilisere seg litt før forskalingen (bruk gjerne pappform, diameter 15-20 cm) settes på plass og fylles med betong.

Et tips: Fyll gjerne jord inntil papprøret før du fyller i betong, da blir forskalingen stabil på en enkel måte. Stolpefester av kraftig platejern (f eks 6 x 40) settes i pålen, her skal stolpene skrus fast i neste omgang. Bruk trekloss(er) til å støtte opp stolpefestet så det ikke flytter på seg mens betongen størkner. Papprøret vil råtne bort etter hvert, men om ønskelig kan du jo fjerne den delen som stikker opp over bakken når betongen har tørket skikkelig.

En lettvint metode er stolpesko, stålspisser i rustbeskyttet metall, som bare slås ned i bakken. Disse finnes i forskjellige dimensjoner.

Materialvalg

Gjerdestolpene bør være trykkimpregnert (klasse A). Dimensjon avhenger av høyden på gjerdet og avstand mellom stolpene. Eksempel: Ved stolpeavstand 1.8 m kan man benytte stolper i 73x73 når høyden ikke overstiger ca 80 cm, og stolper i 98x98 ved gjerdehøyde fra 90 cm til 1,8 m.

Velg trykkimpregnert klasse AB som liggende lekter for feste av stakitt. De liggende lektene må dimensjoneres etter avstanden mellom stolpene og etter høyden på gjerdet. Vanligvis er det tilstrekkelig med to liggende lekter. Man bruker gjerne lekter med en høvlet side. Husk å benytte varmforsinkede beslag og spiker.

Velg en overflatebehandling som er enkel å vedlikeholde. Tradisjonelt benyttes en heldekkende alkydmaling, men det kan være like greit å beise treverket. Beis er lettere å påføre enn maling, og finnes i alle fargevarianter.

To stolper

Disse stolpekonstruksjonene kan benyttes til stakitt og plankegjerde der man ønsker et solid feste for de liggende lektene. På denne måten blir ikke lektene liggende utenpå gjerdet, og det blir penere. På toppen av stolpene kan man avslutte med en dekkplate, utformet eller plassert slik at endeveden i stolpen beskyttes best mulig mot vann.

Konstruksjon

Passe avstand mellom stolpene er 1,5-2,0 m, avhengig av konstruksjon og dimensjoner. Sett først opp en rettesnor der gjerdet skal gå. Fordel avstanden jevnt på det aktuelle antall stolper, husk å ta hensyn til eventuell port. Bruk alltid water når stolpene skal settes på plass, og begynn med de to stolpene i enden av gjerdet (eller to stolper med god avstand). Bruk rettesnor mellom disse (stram den godt!), slik at du er trygg på at stolpene står på linje. Stolpene merkes og kappes på toppen, bruk rettesnor her også. Husk å kappe litt skrått av hensyn til vannavrenning. La gjerdet følge profilen på marken.

Ved å felle de liggende lektene inn i stolpene, blir sammenføyningene både sterkere og penere. En annen måte er å la lektene gå fra stolpe til stolpe, og feste dem med beslag og spikre skrått i overkant. Bruk varmforsinket spiker i dimensjon 45x70-120.

Tre varianter

Her er alle stakittspilene like lange, dimensjon 22x73. Overkant skråskjæres for god avrenning av regnvann.

Tett stakitt av 22x98 virke, montert som plankegjerde med skråstilt vannbord på toppen. Kan lages med eller uten dekorative utsagninger, her små trekanter.

De tre horisontale bordene her er i dimensjon 48x123. Skal man bare ha to bord over hverandre, bør dimensjonen økes til 148 eller 173.

Gjerde i skråterreng

Det kan være vanskelig å konstruere et pent gjerde når underlaget skråner mye. Øverst vises et plankegjerde som suksessivt avtrappes horisontalt i overkant. Underkant kan enten følge bakken eller tilpasses en betongsokkel med faststøpte stolpefester.

To porter

Portene lages i samme dimensjon som gjerdet. Bruk store, solide beslag av varmforsinket platejern. For å gjøre porten stabil, brukes et bord på skrått diagonalt mellom de liggende rammebordene. Skråbordet bør felles litt inn i de liggende bordene, se tegning.

Pen overkant

Stakittbordene her er 22x73-98. Hvert bord kan ha sin egen form, og man kan variere ved å sette dem sammen på ulike måter til en pen og interessant overkant. Det er også virkningsfullt å veksle mellom ulike bredder på stakittbordene, f eks mellom 48 og 73.

Plankegjerde

Et plankegjerde rundt tomten beskytter både mot innsyn og støy. Inntil uteplassen gir det avskjerming og blir en god levegg. I en høyde på 150 cm får man en god avskjerming uten å stenge helt for all utsikt.

Et lavt plankegjerde i kombinasjon med f eks prydbusker eller lave trær hindrer effektivt for mye innsyn i sommerhalvåret. Et halvhøyt plankegjerde med pergola/overliggere på toppen gir også fin støtte for beplantning som kan vokse oppover langs gjerdet. Et høyt plankegjerde kan lett se kjedelig ut, særlig dersom det er ganske langt i tillegg til å være høyt. Dette kan avhjelpes om man bryter litt med plank i ulike høyder, en port eller utskjæringer.

Tradisjonelt plankegjerde består av panelbord med en høvlet side, gjerne dimensjon 22x120-145. På toppen legges et vannbord litt skrått. Vannbordet bør være trykkimpregnert (klasse AB), bruk et støttebord horisontalt under vannbordet.

En mer forseggjort variant har låslist og avslutningsbord på toppen. Utsagingene gjøres med elektrisk stikksag.

Dobbeltsidig plankegjerde

Et dobbeltsidig plankegjerde ser likedan ut fra begge sider, man unngår en inn- og en utside av gjerdet. Derfor passer det godt f eks når to naboer setter opp gjerde sammen. Som levegg fungerer dette bedre enn å lage et helt tett plankegjerde. På toppen avsluttes plankegjerdet med et skråplassert trykkimpregnert vannbord.

Blir plankehøyden over 160 cm, bør man ha en ekstra liggende lekte. Skal plankegjerdet ha et hjørne, benyttes to stolper, hver av plassert 60 cm fra hjørnet, i stedet for en stolpe i hjørnet.

Plankegjerde med port

Blir plankegjerdet for høyt, kan det virke tungt. Et plankegjerde på170-180 cm med overliggere er en bra løsning. Som markering over den doble porten har overliggeren her fått en avbøyd form. Dette er laget på båndsag av ett emne.

Portåpningen er ca 120 cm bred. Den venstre døren låses med en kraftig skyvebolt ned i en betongpåle i marken.

 På baksiden av dørene er det brukt skråbord for å gjøre dørene stabile. Skråbordene felles litt inn i de horisontale rammebordene.