Utebod

Ta hensyn til regelverket

Ta kontakt med teknisk etat i kommunen for å få veiledning om du trenger byggetillatelse til boden, hvilke lovbestemmelser og forskrifter du må forholde deg til, og hvilke muligheter du har. Vær spesielt oppmerksom på bestemmelser som gjelder størrelse, avstander til nabogrenser og til andre bygg på tomten. De vil også kunne informer deg dersom stor snøbelastning på stedet vinterstid gjør det nødvendig å øke dimensjoneringen på bærekonstruksjonen.

Planlegging

Når du planlegger å bygge utebod, så tenk på hvordan bygget kan passe sammen med omgivelsene. Dette gjelder både eksisterende bygning(er) og tomtens naturlige forutsetninger. Materialvalg og farger må også passe inn. Start gjerne innenfra når du tenker størrelse: Hva skal du ha plass til, og hvor mye plass trengs pr sykkel, til hageredskapene, gressklipper, hagemøbler osv? Kanskje du skal ha eget sykkelstativ? Kanskje du trenger noen store, romslige hyller? Kanskje du har tenkt å investere i en større gressklipper snart?

I eksemplene her oppgis alle dimensjoner i millimeter dersom ikke noe annet er sagt.

Dimensjonering

En frittstående utebod kan bli ustabil hvis ikke hele konstruksjonen (stenderverk, kledning, dører og tak) er gjennomtenkt og tilpasset. Det er gjerne litt enklere når boden bygges sammen med, eller i direkte tilknytning til, et annet bygg. Ikke vær gjerrig når du velger dimensjoner! Grunnarbeidet er viktig: Enten utgangspunktet er betongplate, naturstein, asfalt eller singel, må man tenke på god drenering og forebygge telehiv. Dette betyr at det kan være gunstig å grave ut ”tomten” for boden, fjerne all jord og fylle på med f eks pukk, singel og sand.

Som eksempel har vi her beregnet en utebod med tretak og papp/shingel. Taket har 10 graders helning. Som alternativ viser vi et saltak med 24 graders helning. Konstruksjonen er beregnet på normale snømengder. Ta for sikkerhets skyld kontakt med teknisk etat i kommunen for eksakte opplysninger om nødvendig dimensjonering.

Fundamentering med påler

Støpte påler er ofte et godt alternativ til ringmur, særlig hvis det er ønskelig med god luftning langs gulvet. Hull for de støpte pålene graves til fast underlag eller til frostfritt nivå. De finnes ulike typer stolpefester, f eks slike som er vist på tegningen her. Sentrumsavstand mellom stolpefestene skal være 1.7 m. Bruk gjerne papprør eller plastrør (f eks 200 med mer diameter) som forskaling, og støp gjerne en liten bunnplate som pålen hviler på. Sett et kraftig armeringsjern midt i pålen, det bør gå godt ned i den støpte bunnplaten. For å sikre mot telehiv, bør man fylle rundt pålen med stein/pukk/singel/sand, som i en ”trakt”, se tegningen.

Stenderverk

Til alle bærende deler av konstruksjonen bruker man vanlig konstruksjonstre. Sett sammen stenderne av to planker 48 x 98, spikre sammen med varmforsinket spiker 100-34, jevnt fordelt og minst 8 stykker fra hver side. Stenderne tilpasses og plasseres i stolpefestene, de må skrus fast med 8 mm skruer. Øverst kappes den ene lekten ned tilsvarende dragerens bredde (2), slik at den liggende drageren kan ”felles” inn. Drageren (1) festes med 3 stk 100-34 spiker på hver stender.

Takbjelkene (3), dimensjon 48 x 123, plasseres med avstand 850 mm (fra senter til senter i bjelkene - c 850). Bruk spikerplater for å feste takbjelkene i dragerne (4). Som underlag for takpappen legges taktro 18 x 95. Taktroen spikres fast i takbjelkene og dekkes med takpapp.

Ønsker du å bruke plater på taket, så husk at de må legges slik at det blir god lufting under platene. I motsatt fall kan kondens bli et problem. Spør byggevarehandleren om råd, her får du faglig hjelp tilpasset den takløsningen du velger. Takbjelkene og taktroen bør stikke ut 200-250 mm i gavlene og gjerne 350-450 mm på langsidene. Nederst avsluttes taket med dryppkant i plast (5) mot eventuell takrenne (6). De andre sidene av taket avsluttes med vindskier (7) 21 x 95 som støttes opp fra taktroen med 25 x 25 trekantlist (8). Del eventuelt en 28 x 28 glattkant i to. Kantplate (9) eller vannbord festes til vindskiene, se tegning.

Bordkledning

Lekter spikres horisontalt på stenderne. Ved panel med over- og underliggere bruker man gjerne 3 lekter, dimensjon 48 x 98, over hverandre. Fell inn skråbord mellom stenderne, bruk gjerne lekter 48 x 98 til dette også. Dette er viktig av hensyn til stabiliteten!

Det er lettest å grunnmale/beise kledningen før den spikres på plass. Ved montering: pass på at årringene i materialene vender fra hverandre i over- og underliggere, dette av hensyn til at tre er et levende materiale som vil ”gå” litt over tid. Se figuren.

For hver lekte: en spiker i underligger, to spikre i overligger. Spikrene i overliggerne skal ikke gå gjennom underliggerne. Vær derfor nøye med overlappingen. Overligger skal overlappe underligger med ca 20 mm på hver side. Både ved skjøting av bord og ved avslutning av panelene bør hvert bord skråskjæres. Da vil regnvann avledes lettere (dryppkant), og den følsomme endeveden får en god beskyttelse. Av samme grunn bør kledningen avsluttes minst 30 cm over jord.

Som et alternativ kan veggkledningen monteres diagonalt for hvert veggfelt. Panelbordene bør da være falset, gjerne enkeltfals. Fjærkanten skal være opp og notkanten ned av hensyn til regn og avrenning. Det er en fordel å dele baksiden av boden i 2 ved kledning diagonalt, slik at man får en symmetri med to felt der kledningen i hvert sitt felt går i ulik diagonal. Bygger man en svært stor utebod, kan det være aktuelt med 4 felt.

Dører

I vårt eksempel her har vi brukt dobbeltdør for å få maksimal tilgjengelighet. Andre løsninger kan ofte fungere like greit, dette er et praktisk valg for den enkelte. Men husk at jo bredere dørblad, jo større er faren for at døren kan ”sige” og bli skjev over tid. Velg gjerne et rammeverk av 36 x 73, og bruk skråbord for å sikre stabiliteten. Det kan være greit å benytte spikerplater. Alternativt kan du spikre på skrå. Unngå å spikre i endeved. Bruker man dobbeltdør må ikke klaringen mellom dørbladene bli for liten. Du bør regne med 20 mm klaring. Kle så dørene, gjerne med samme kledning som veggene. Bruk ikke for små beslag! Det enkleste låsbeslaget er haspelbeslag, og da benytter man en hengelås. Det finnes andre løsninger, gjerne for innfelling i dørrammen.