Leonardobroen
Leonardobroen går over E18 i Ås kommune. Broen ble åpnet 31. oktober 2001, men utviklingen startet i alt 1502. Leonardo da Vinci hadde da en visjon om å bygge det vakreste og største brospenn (240 meter) som verden hadde sett. Broen skulle strekke seg fra Istanbuls (Konstantinopel) havn til Pera, over det som kalles ”Det Gyldne Horn".
Byggeår: |
2001 |
Sted: |
Ås, Akershus |
Lengde: |
110 m |
Spenn: |
45 m |
Bygg: |
broer |
Arkitekt: |
Selberg arkitektkontor AS |
Kunstneren Vebjørn Sand sto i spissen for renessansebroprosjektet, og utviklet sammen med Selberg arkitektkontor AS, Reinertsen Engineering ASA, Moelven Limtre AS, Statens vegvesen Akershus og Vegdirektoratet formen og detaljeringen av broen.
Moelven Limtre AS videreutviklet i dette prosjektet freseteknologien som ble brukt for å lage den profilerte undergurten på flyplassen på Gardermoen. De produserte alle tredeler og montert de store buene.Tverrsnittet er trekantet i formen, og høyden er på 1,8 meter. Produksjonsavdelingen ved Statens vegvesen Hedmark har montert brodekket.
Den minimalistiske og høyteknologiske konstruksjonen består av tre limtrebuer som spenner over E18. Disse er montert på to store betongfundamenter med peler til fjell. Brodekket, som er i ubehandlet gran og er dekket med natursteinbelegg, hviler på en hovedbue i tre og 4 søyler av stål, og er i toppen forbundet med to sidebuer i tre. Rekkverket er utformet spesielt for denne broen, og stolpene i rekkverket er av rustfritt stål. Lengden på hovedspennet er 45 meter, mens broen har en totallengde på 110 meter. Høyden over kjørebanen er ca. 9 meter.
De impregnerte lamellene er limt sammen til buer med bredde 120 mm. For å få de store breddene, opptil 1200 mm, er flere krumme limtrebuer limt sammen igjen på flasken. Med så store limflater er det ikke mulig å tilfredsstille kravet til limfugetykkelse for normalt konstruksjonslim, og det er derfor benyttet et fugefyllende lim som tillater fugetykkelser på opptil 2 mm.
Alle stålbeslag som sitter skjult inne i buene, er utført i høyfast rustfritt stål. Dette er for at man skal være helt trygg på holdbarheten der det er vanskelig å inspisere. Av estetiske grunner er rekkverksstolpene gitt en spesiell utforming i rustfritt stål. Alt annet stål er varmgalvanisert og pulverlakkert. Under prosjektet har Knut Selberg og Tarja Koskinen fra Selberg arkitektkontor vært utførende arkitekter. Reinertsen Engineering har vært brotekniske rådgivere.
en