Heltregulv

Gulvbord er beregnet på synlig bruk og leveres i gran, furu og flere lauvtreslag der bjørk, eik og ask er mest aktuelt. Gran og furu leveres i to kvalitetsklasser, og de kan leveres endepløyd og i to fuktighetsklasser. Hvis du regner med sliping av gulv, må du ta hensyn til dette ved valg av tykkelse. Er huset nytt, må du være sikker på at det er tørt nok (50 % luftfuktighet) før du legger gulvet. Til helårsboliger må du også passe på å få gulvbord som er tørre nok (10 %), men til hytter som ikke er helårsoppvarmet kan du bruke vanlige bord.  Gulvbord av gran og furu blir produsert ved ulike fuktigheter fra 17 % til 6 %, i tykkelser fra 14 til 30 mm, og i bredder fra 70 til 195 mm.  Gulvbord vil alltid variere litt i bredde fra sommer til vinter. Brede gulvbord kan gi større fuger om vinteren enn du får med smale. Brede gulvbord bør også være spesialtørket for å unngå sprekker mellom bordene.

Produksjon av gulvbord

Plankene kløyves vanligvis til to gulvbordemner, som deretter høvles slik at margsiden danner forside. En stor del av hver gulvplanke har da stående årringer, som reduserer svelling og krymping. Etter tørkingen er det viktig at plankene kondisjoneres slik at fuktvariasjoner og spenninger utjevnes.

 Gulvbord leveres i økende grad ferdig overflatebehandlet med lakk, voks eller olje. Fuktigheten er gjerne 6 - 9 %, og gulvbordene er emballert i fuktavvisende plast.

 Gulvbord av løvtre produseres stort sett på samme måte som gulvbord av gran og furu. Imidlertid er ikke dimensjonene standardiserte på samme måte.

Kvalitetskrav

Krav til gulvbord er definert i europastandardene NS-EN 13990 Massive gulvbord av bartre og i NS-EN 13629 Gulvbord sammensatt av heltrestaver av løvtre.

Svelling og krymping

Trevirke er et levende materiale som vil innstille seg på et fuktighetsinnhold gitt av tilstanden til luften omkring. Ved lagring under konstante klimaforhold vil trevirket innstille seg på et bestemt fuktighetsnivå. Denne verdien kalles trevirkets likevektsfuktighet. Figur 2 viser hvilken likevektsfuktighet de fleste norske treslag vil innstille seg på ved lagring i ulike klima.

Relativ luftfuktighet i boliger varierer gjennom året. Før fyringssesongen starter om høsten vil gjennomsnittlig relativ luftfuktighet i boliger være 65 - 75 %. Mot slutten av fyringssesongen (senvinter/vår), vil luftfuktigheten være 20 - 30 %. I tiden med høy relativ luftfuktighet vil trevirket trekke til seg fuktighet og svelle. I tiden med lav relativ luftfuktighet vil trevirket avgi fuktighet til omgivelsene og krympe.

Variasjoner i inneklima gjennom året fører til at trevirket får et fuktighetsinnhold på ca. 11 % om høsten og ned mot 5 % på senvinteren/våren. Denne variasjonen fører til krymping og svelling i trevirket som synliggjøres ved sprekker mellom gulvbordene på senvinteren/ våren, og et tett gulv uten sprekker på høsten.

Én prosentenhets endring i trefuktighet tilsvarer i gjennomsnitt 0,25 % endring i dimensjon. For en endring i fuktigheten i trevirket på seks prosentenheter, som er normal variasjon gjennom året i en bolig, blir dimensjonsendringen 1,5 %. 

Dette er grunnen til at det er nødvendig med en klaring mellom gulv og vegg ved legging av gulvbord. Dersom nødvendig klaring mellom gulv og vegg ikke er til stede, kan svelling av bordene medføre at gulvet vil få buler, eller at veggene presses ut. Hvis bordene tar opp mye fukt uten å få lov til å bevege seg vil vedcellene bli ødelagt. Det gir permanent smalere bord. Når de siden tørker, krymper de som om den komprimerte tilstanden var den normale.

Hvis bordene ved legging har en høyere fuktighet enn likevektsfuktigheten i rommet de legges i, vil bordene få en krymping som er permanent. Det kan skje hvis gulvbord med for eksempel 17 % fuktighet legges i lokaler som er varmet opp hele året. Denne permanente krympingen kommer i tillegg til årstidsvariasjonene. For spikrete gulv vil dette synes som store, permanente sprekker mellom hvert bord.

Eksempel: legging av et gulv med 5 m bredde (se figur 3):

Hvis gulvbordene har en fuktighet på 8 % ved legging, kan fuktigheten i løpet av høsten øke til 11 %, dvs. en økning på tre prosentenheter, som gir en breddeøkning på 3 x 0,25 = 0,75 %. Dermed vil gulvet svelle med 0,75 x 5 m x 1000 mm/meter = 37,5 mm. Legges gulvet flytende vil dette kreve en klaring ved hver vegg på 19 mm. Gjennom fyringssesongen vil bordene kunne tørke til 5 %, dvs. at man får samme krymping som tidligere svelling. Den totale bredde endringen blir altså 37,5 x 2 mm = 75 mm.

For spikrete gulvbord med 119 mm bredde vil dette tilsvare fuger på gjennomsnittlig 0,9 mm mellom hvert bord i den tørreste årstid. For spikrete gulvbord med bredde 190 mm blir fugene 1,4 mm.

Krymping og svelling i løpet av ett år er illustrert i figur 3. I beregningene er det tatt hensyn til spalter ved veggene, samt bordenes dekningsbredde.

I virkeligheten vil svelling/krymping ligge mellom 1-1,5 % for fuktighetsintervallet ovenfor. Variasjon i krymping/svelling vil være forskjellig fra bord til bord. Dette skyldes blant annet naturlig spredning i fuktighet og årringretning.

Sprekker, kuving og retthet

Sprekker

Vi kan skille mellom to typer sprekker: Sprekker i det enkelte bord og sprekker mellom bordene.

Sprekker mellom gulvbordene etter legging er den hyppigste årsaken til reklamasjon. Disse sprekkene kan skyldes forhold vedrørende svelling og krymping i trevirket, om gulvbordene er spikret eller limt, eller komme som følge av overflatebehandlingen.

Kuving og retthet

Som fremgått tidligere stilles det ikke spesifikke krav til verken kuv eller langkrok (retthet) når det gjelder gulvbord av bartre. De skal imidlertid være lette å legge. For noen gulvbord kan imidlertid kuving være et problem, spesielt hvis gulvbordene har hatt for høy fuktighet ved høvling, og det skjer en uttørking med påfølgende krymping etter legging. Kuving kan også oppstå på grunn av tørkespenninger (yteherding). Gulvbord med for mye kuv vil gi problemer ved renhold, føles ubehagelig å gå på og være mer utsatt for slitasje.

Overflatefinish

Hvis kutterslag vises på overflaten skal disse ha en lengde på maksimalt to millimeter. Uregelmessige kutterslag skal ikke forekomme.

Det er tillatt med en gjensittende skurflate ("hit and miss") på baksiden av bordet i inntil 20 % av bordlengden.