Heltreparkett

Som en grov huskeregel kan vi si at forholdet mellom trevirkets krymping parallelt med årringene (flaskved), loddrett på årringene (kantved) og i lengderetningen er som 2:1:0,1.

På et gulv har vi parkettstaver med alle typer av årringretning, og det er derfor rimelig å regne fuktbevegelsen i bredden som middel av tangensial- og radialbevegelse. Midlere breddebevegelse samt lengdebevegelse for en del aktuelle parkett-treslag er ført opp i tabell 1.

Disse verdier er basert på kunstig tørking slik denne tradisjonelt utføres. Ved spesielle tørkemetoder er det mulig å redusere fuktbevegelsene i en viss grad. Når forskjell i trefuktighet mellom høst og vår er 6 %, så får vi totalbevegelsen pr. meter for bredde og lengde ved å multiplisere tallene i henholdsvis 2. og 4. tallkolonne med 6.

Over året får man da følgende bevegelse:

Bredde

Bøk: Ca. 18 mm pr. m bredde.

Ask, bjørk, eik, furu, gran, kirsebær, lerk, lønn og meranti: Ca. 12-14 mm pr. m bredde.

Iroko, merbau, teak: Ca. 10 mm pr. m bredde.

Lengde

lroko: Ca. 1,8 mm pr. m lengde.

Bjørk: Ca. 1,2 mm pr. m lengde.

Eik, furu, lønn og teak: Ca. 0,8-1,0 mm pr. m lengde.

Bøk, gran, lerk og meranti: Ca. 0,6 mm pr. m lengde.

Ask: Ca. 0,4 mm pr. m lengde.

For de fleste treslag, ligger altså lengdebevegelsene over hele året fra 0,6-1,2 mm/m. Ask og Iroko ligger utenfor dette intervallet.