Legge parkett
Parkettretningen
Heltreparkett beveger seg langt mer i bredden enn i lengden. I avlange rom bør den derfor legges med fiberretningen i rommets lengderetning.
For lamellbord er forskjell mellom lengde- og breddebevegelse mye mindre, så her står man friere. Man kan f.eks. legge parketten vinkelrett på den veggen som har flest vinduer, for da vil en eventuell skåling synes minst. Den kan også legges parallelt med taket eller i husets lengderetning dersom man synes det passer best. Selvbærende parkett må ligge vinkelrett på bjelkelaget. I lange smale rom bør også laminert parkett ligge i rommets lengderetning. Eventuell lengdekrumming - noe som kan forekomme - blir da lettere å holde nede ved hjelp av lister.
Spikret eller fastskrudd parkett
Hvert enkelt parkett- eller lamellbord estes her til underlaget med skruer eller spiker. Bordenes fuktbevegelse blir da jevnt fordelt. Man må regne med at små sprekker oppstår mellom bordene utover vinteren, men disse vil lukke seg mer eller mindre om sommeren/høsten.
Man må ikke spikre og lime samtidig, da vil man få noen få, store sprekker istedenfor mange små, jevnt fordelte. Det samme vil skje dersom man lakkerer det nylagte gulvet med en lakk som limer, f.eks. en DD-lakk. Vil man bruke en slik lakk, bør man vente med å lakkere til slutten av fyringssesongen, noe som er uheldig av andre grunner. Ubehandlet parkett bør nemlig overflatebehandles straks etter leggingen. Lakker som limer lite er f.eks. uretanalkydlakker.
Parkett hellimt til underlaget
Dette er aktuelt for mosaikkparkett, der man bør følge produsentens anbefalinger nøye. Ellers er helliming noe brukt på underlag av stålglattet betong eller tilsvarende. Dersom parketten holder 7 % trefuktighet ved leggingen, vil den utvide seg ganske mye. Limene som brukes er termoplastiske, og kan ha problemer med å motstå spennet som oppstår. Brukes så tørr parkett, bør det være noe åpning mellom bordene ved limingen. Det beste er antakelig å utføre limingen om sommeren/høsten før man begynner å fyre, og bruke parkett med et fuktinnhold på 10-12 %.
Bordene skal kunne krympe og svelle individuelt. De må derfor bare limes til underlaget, og ikke til hverandre. For å unngå dette, bør stavene være faset på undersiden. Vedrørende klaringer og lakkliming gjelder det samme som for spikret parkett.
Hellimte heltrestaver vil skåle seg litt (bli konkave, "hule", på oversiden) når de er på det tørreste. De bør derfor ikke være for brede, slik at skålingen blir altfor tydelig. Brede parkettstaver av heltre bør være høvlet slik at margsiden vender opp.
Flytende, limt heltreparkett
Denne vil få meget store fuktbevegeIser i bredden. Breddebevegelsen over året må forventes å kunne bli:
- bøk: Ca. 18 mm pr. meter bredde.
- Ask, bjørk, eik, furu, gran, kirsebær, lerk, lønn og meranti: Ca. 12-14 mm pr. m bredde.
- Iroko, merbau, teak: Ca. 10 mm pr. m bredde.
Legges flytende, limt heItreparkett som holder 7 % trefuktighet, må klaringene være store nok til å ta opp dette.
For et 5 m bredt bøkegolv blir totalbevegelsen over året 9 cm, og det må derfor være ca. 4,5 cm klaring mot hver vegg når golvet er på det tørreste. Legges parketten med 11-12 % trefuktighet behøves bare ganske liten klaring, men man får en åpning mot hver vegg på ca. 4,5 cm på slutten av fyringssesongen.
Flytende, limt heltreparkett er derfor bare aktuelt i små, eller i hvert fall smale rom, og den må alltid legges i rommets langsideretning. Bruk helst treslag med liten fuktbevegelse, og legg inn ekspansjonsfuger dersom rommene er så brede at åpningene mot veggene ikke kan dekkes med lister.
Flytende heltreparkett med "innebygget klaring"
Her blir det ved monteringen bygget inn små avstander mellom de enkelte parkettstaver, slik at disse får mulighet til å svelle og krympe individuelt. Dette kan f.eks. gjøres ved å bruke spesielle stålbøyler eller klips som monteres i spor på baksiden av parkettstavene, slik at de binder sammen to naborekker sideveis.
Avstandene må være tilpasset treslag, stavbredde, stavenes fuktinnhold ved leggingen, samt den maksimalfuktighet stavene kan ventes å innta i løpet av året. Gulvet vil da svelle og krympe på samme måte som et spikret eller fastskrudd gulv. Klaringene mot vegger, søyler etc. kan være som ved disse, og man slipper de store åpninger mot veggene som ellers er nødvendig.
Flytende laminert parkett
Dette er etter hvert blitt den mest vanlige leggemetoden. Parketten er bra stabil, og den er såpass enkel å legge at en kan gjøre det selv ved kantlimt heltreparkett.
Følg produsentens bruksanvisning vedlegging. Vær spesielt oppmerksom på følgende:
- Bruk tilstrekkelig klaring, 1 mm pr. m golvbredde og - lengde, dog minst 10 mm dersom parketten holder 7 % ved leggingen.
- Vis omtanke ved vinkler, utspring, gjennomføringer etc., slik at ikke parketten kan "henge seg opp". Det vil ofte føre til stygge sprekker.
- Ikke "lås" parketten med tunge møbler, delevegger, gulvskinner etc. som hindrer den i å bevege seg fritt. Må man ha slike ting, bør parketten heller spikres (eller hellimes, dersom underlaget egner seg til dette).
- Ved meget brede gulv (noen produsenter setter grensen ved 15 m), bør gulvet seksjoneres, og det bør legges inn ekspansjonsfuger.
- I store rom med flere utspring, bør parketten spikres, ikke legges flytende.