Trevirkets holdbarhet

Når vi skal velge trematerialer til utendørs bruk må vi ta noen ekstra hensyn for at resultatet skal bli bra. I tillegg til at trematerialene skal se flott ut, er det viktig at treverket tåler belastningen det blir utsatt for over tid. Det er særlig råteangrep som kan svekke tre brukt ute, og som vi ønsker å unngå. Ofte kan dette ivaretas ved å utvise omtanke når man bygger, slik at selve konstruksjonen beskytter treet mot fuktskader. Men dette er ikke alltid mulig, og da vil det noen ganger være nødvendig å velge et tremateriale som er ekstra holdbart.

Vanligvis legges det stor vekt på trevirkets iboende råteresistens, eller i hvor stor grad trevirket selv kan hindre råteangrep, når holdbarheten til trevirke vurderes. Råtenedbrytning av trevirke forårsakes av ulike sopper og bakterier. For at disse skal kunne utvikle seg, krever de at trevirket er fuktig. Det betyr at trevirke som holdes tørt (under 20 % trefuktighet), eller bare i korte perioder utsettes for høy fuktighet, ikke vil angripes av råte.

For de fleste treslag er kjernevedens biologiske holdbarhet høyere enn ytevedens (ytterveden). Dette skyldes hovedsakelig innholdet av ekstraktivstoffer. Enkelte av ekstraktivstoffene er giftige for nedbryterorgansimene, samtidig som de hemmer vannopptaket i veden. Til dette bidrar også lukkingen av porene under treets dannelse av kjerneved. Redusert vannopptak gir også et mer stabilt virke som ikke har så lett for å sprekke. Dette bidrar også positivt til holdbarhetsegenskapene. Oppsprekking gjør at vann samler seg i sprekkene, og fører også til at arealet som eksponeres mot nedbryterorganismer øker.

Holdbarhetsklasser

Det er utarbeidet en standard for testing av trevirkets naturlige holdbarhet: “Tre og trebaserte produkters holdbarhet. Holdbarhet av heltre”, NS-EN 350-1.

Holdbarhet til tre mot råteangrep klassifiseres i fem klasser:

Meget holdbar
Holdbar
Middels holdbar
Lite holdbar
Ikke holdbar

Holdbarhetsklasser for noen aktuelle treslag (NS-EN 350-2):

Treslag	Latinsk navn	Holdbarhet mot treødeleggende sopp
Eik	Quercus robur L., Q. petraea (Matt.) Liebl.	2
Barlind	Taxus baccata L.	2
Western red Cedar (vokst i Nord-Amerika)	Thuja plicata D. Don	2
Western red Cedar (vokst i Storbritannia)	Thuja plicata D. Don	3
Lerk	Larix decidua Mill. L. leptolepis (Sieb & Zucc.) Gord. L. x eurolepis A. Henr. L. occidentalis Nutt.	3-4
Legg merke til at undersøkelser, både i laboratorium og ved testing i felt, viser at lerkearter som vokser i Russland, slik som sibirsk lerk (Larix sibirica Ledeb.), også har en holdbarhet mot soppangrep tilsvarende holdbarhetsklasse 3-4.
Furu	Pinus sylvestris L.	3-4
Gran	Picea aies (L.) Karst.	4
Alm	Picea abies (L.) Karst.	4
Sitkagran	Picea sitchensis (Bong.) Carr	4-5
Lønn	Acer platanoides L.	5
Or	Alnus glutinosa (L.) Gaertn., A. incana (L.) Moench	5
Bjørk	Betula pubescens Ehrh., B. pendula Roth	5
Bøk	Fagus sylvatica L.	5
Ask	Fraxinus excelsior L.	5
Lind	Tilia cordata Mill.	5

Behandlet tre

NS-EN 350-2 angir kun holdbarhet mot råteangrep for ubehandlet tre, ikke for impregnert eller modifisert trevirke. Ved å benytte samme klassifiseringssystem på disse materialene får vi følgende holdbarhetsklasser:

Impregnert tre (i henhold til NTR)	1
Varmebehandlet trevirke (avhengig av treslag og prosess):	1-5
Acetylert radiatafuru (Accoya)	1-2
Furfurylert furu (Kebony)	1-2

Ubehandlet tre

Fra gammelt av var furu rik på kjerneved regnet som et godt materiale til konstruksjoner eksponert for ytre klimapåkjenninger. Et godt eksempel på dette er stavkirkene her til lands. Det er imidlertid viktig å understreke at disse bygningene også er konstruert på en måte som i stor grad skjermer trevirket mot oppfukting, og at de jevnt over har blitt godt vedlikeholdt med hyppige behandlinger med vannavvisende tjære.

For mer råteutsatte konstruksjoner hvor trevirket ikke kunne beskyttes mot oppfukting, slik som for eksempel gjerdestolper, var det behov for hyppig utskifting inntil man tok i bruk impregnering med trebeskyttelsesmidler som tiltak for å øke levetiden.

Til utvendig kledning er det gran som er det mest brukte treslaget i Norge. Gran har gode fuktavvisende evner både i kjerne- og yteved. Ekstremt hurtigvokst gran kan imidlertid få høyt fuktopptak, og det er lagt inn en begrensning på maksimal årringbredde på 5 mm i SN/TS 3186.

I noen treslag, bl.a. kjerneved av furu, lerk, eik og western red cedar, finnes det kjemiske stoffer (ekstraktivstoffer) som gir en viss beskyttelse mot råte og soppangrep. Disse treslagene kan derfor brukes utendørs i en del sammenhenger.